1 àrs dag

Sist loerdag var det duket for 1 àrs dag. Her i Peru er 1 àrsdagen veldig stort. De store merkedsfeiringene er: babyshower, 1 àrs dagen, for jenter nàr de fyller 15, for gutter nàr de fyller 18 og 50 àrs dagen til dem begge. Sà derfor var det mye oppstyr her nàr den ene gutten her pà senteret skulle bli 1 àr.
Moren til gutten syntes dette var en vanskelig tid. Faren hennes har vaer veldig dàrlig og trenger operasjon. Men operasjonen er veldig dyr og de vet ikke om de har ràd til dette. I og med at faren hennes var sà syk syntes jenta at det var vanskelig à skulle ordne med bursdag til soennen. Sà jentene pà senteret bestemte seg for at de ville lage et overraskelsesselskap for dem. Ting ble handlet inn i all stillhet.

Bursdagsbarnet:)

Alle hjalp til med à lage til bursdagsselskapet. Her har de laget pinjata.

Balonger:)

Sà var det klar for bursdag. Her stàr to spente gjester og lurer pà om de ikke snart skal fà smake pà kaken.
Det hele startet med at bursdagsbarnet fikk gavene sine. Det virket som han ble godt fornoyd:)

Moren til jenta hadde sagt at hun skulle komme opp i selskapet. Men tiden gikk og de andre jentene ble redd for at hun ikke kom. Jenta hadde snakket med faren sin tidligere pà dagen, og da sa han at han var dàrlig. Men sà plutselig kom moren, faren og soesknene til jenta. Det var utrolig kjekt at faren ogsà greide à komme. Jenta ble kjempe glad og bursdagen kunne virkelig begynne. Alle spiste popcorn, kjeks og fruktgroet. Men sà er det slik at i alle peruianske bursdager mà en danse foer en kan slà pà pinjataen. Men problemet var at det ikke var sà mange som turte à danse, men sà hev folk seg ut pà danse gulvet. Store som smà. Det var utrolig kjekt:)

Sà var det klar for pinjataen. Alle stod spente under og ventet pà at den skulle àpne seg. Tilslutt kom det masse bombommer og leker ut. Alle ungene kastet seg ned for à fà tak i noe.

Tilslutt kom det til at kaken skulle sprettes. Endelig fikk de spente guttene seg kake:)
Det var en utrolig koselig bursdag.

Her er mor og soenn med kaken.

Pinjata!!!

Litt nytt fra her:)

Siden sist pà senteret sà har hun pà 11 flyttet videre til et nytt senter.
Hun ene som kom ny til oss, som var 16 àr og gravid flyttet hjem igjen.
Vi har ogsà hatt ei jente som har bodd pà senteret tidligere, men som kom tilbake for en kort periode fordi moren hadde fàtt svults i magen. I og med at moren var sà dàrlig var det vanskelig for henne à ha datteren pà 15 àr med soennen sin pà 8 mnd. boende hjemme. Men sà nà i sist uke kunne hun 0g soennen flytte hjem igjen. Hun var veldig glad for at hun igjen kunne flytte hjem.
Pà senteret er de veldig opptatt av og finne familiemedlemmer som jentene kan flytte til etter hvert, og dersom mulig proever de at jentene kan flytte hjem til sine familier. Men noen av jentene har ikke familie, mens andre har familie som bor langt borte, og andre har familier som ikke er sà bra. Da leter senteret etter andre slektninger. Nàr de finner slektninger blir det noeye sjekket opp om dette kan vaere en loesning for jentene. Slik ble det for hun ene jenta som bor pà senteret. Hun har ei datter pà 1,5 àr og har nà nylig foedt en soenn. Soennen hennes er et resultat av incest. Nà i det siste har det blitt mye arbeid for denne jenta. Hun har nà to barn og se til. Og den nyfoedte soenne hennes skal ha melk hele tiden, men de andre jentene pà senteret har ogsà vaert behjelpelige. Det har vaert veldig godt for henne. Men nà skal bestemoren ta henne med etterhvert til en tante som de kan bo hos. Og hun kan hjelpe henne med barna ogsà. Det blir veldig bra for henne.
Vi har ogsà fàtt oss litt nye oppgaver pà senteret nà som det er sommerferie. Blant annet underviser jeg i pc. Jeg hadde mine foerste timer sist uke. Det var veldig interessant à undervise i pc pà spansk:) Jeg màtte stà à studere pà skjermen hva de forskjellige tingene heter pà spansk pà windowsen. Og hvordan sier en mus og klikk og hold pà spansk? Da dikter en opp litt ord og ser om de skjoenner:) Det gikk i grunnen greit, og jentene laerte meg etterhvert litt av ordene. Jentene var pà veldig forskjellig nivà, men det gikk i grunnen greit. Med dem som ikke kunne noe saerlig begynte vi bare med paint, og det var visst en storslager:)
Stine har begynt à ha engelskundervisning med jentene. Og mangen av dem er veldig giret pà à laere engels. Sà det blir en del spoersmàl hva det er pà engelsk og hvordan det uttales. Men det er bare kjekt:)
Vi har ogsà ansavar for to timer dans. Noe som er veldig interessant i og med at jeg ikke er sà veldig inni dans at det gjoer noe. Men det loeste seg til slutt. Her er det veldig populaert med dans etter DVD og musikkvidoer. Sà jeg dro ned pà markedet med ei av jentene og kjoepte DVD til dans. Sà vi satser pà at det funker bra til neste time:)

Feil ord eller bare màlloes

Det er ikke alltid like lett dette her med spràket for meg. Og pà spansk er det en del ord som ogsà ligner pà hverandre. Jeg foeler at det gàr mye bedre nà enn foer, men av og til gàr det bare ikke helt min vei. Som for eksempel nàr det skal gis beskjeder. Vi har ansvar for medesineska pà dagen, og sà gir vi denne videre til nattevakten nàr hun kommer pà jobb. Denne dagen hadde nattevakten som gikk av vakt gitt meg beskjed om at jeg màtte si i fra om at det ikke var mer alkohol i eska. I det siste har noen av jentene mottat injeksjon fra nattevaktene for urinveisinfeksjon, og da desinfiserer de med en spesiell alkohol foer de setter sroeyta. Jeg hadde nesten glemt à gi beskjed til sosialarbeideren som har noekkel til rommet der de har alt dette, sà jeg loep ned pà kontoret foer hun gikk. Der hadde allerede den nye nattevakten komt. Sà jeg sa pà spansk: no hay mas alcohol en la cara. Mens jeg sa dette kom jeg pà at dette ble jo helt feil. Cara er nemlig ansikt og ikke eske. Eske er caja, som ligner veldig mye synes nà jeg:) Sâ jeg endte opp med à si: det er ikke mer alkohol i ansiktet. Ups he he. Men jeg hoerte feilen med en gang jeg sa det sà jeg koregerte meg selv med en gang med à si caja, nemlig eske. Jeg tror ikke de to turte à si noe om at jeg sa feil, sà sosialarbeideren fant bare frem ny alkohol til meg. Men jeg var litt flau etterpà, og syntes det var litt komisk he he.
Jeg har ogsà en tendens til à bli ganske sà màlloes noen ganger. Det har seg slik at jeg tenker ut det jeg skal si i hode foer jeg sier det, og da hoerres det helt greit ut med alle ord pà plass. Men sà noen ganger nàr da ordene skal ut kommer ikke alle, og jeg blir sittende der à bare si eeehhh. Det kan av og til bli veldig flaut he he. Som nàr en er hos legen, og skal spoerre sosialarbeideren der om noe. Som den ene gangen skulle jeg spoerre om hun som jeg hadde med meg màtte veie seg foer hun skulle inn til legetimen. Men jeg kom bare halveis i setningen og kom bare for alt i verden ikke pà alle ordene jeg skulle si. Nàr jeg tenkte dem ut i hodet hoertes det helt fint ut, men ikke nàr det kom ut he he. Men heldigvis tok sosialarbeideren det med et smil. Men det er utrolig frustrerende til tider nàr ordene ikke vil komme nàr en skal si dem!! Det er ofte ord som jeg ikke egentlig ikke bruker sà ofte, og ikke helt vet hvordan de skal uttales. Da er det ofte ekstra frustrende:) Men spràket gàr frem over og det er bra det ogsà, med litt tilbakesetting.

Slik gjoer vi slik nàr vi vakser vàrt toey

Her i Peru sà vaskes klaerne for hànd. Bilde under er fra nàr jeg vasket klaer hos vertsfamilien min. Men jeg er ogsà blitt veldig flink til à vaske klaer for hànd pà senteret:) I begynnelsen nàr jeg hadde funnet ut at det fantes vaskeri i Mirafloers, (hvor vi er nàr vi har fri) ble det flittig brukt. Men nà i det siste har jeg faktisk vasket en del for hànd ogsà:)
Sà her er gangen i en hàndvask av toey.
Foerst finner en alt toyet en vil vaske, og en balje. Sà bloeter en alt toyet i vasken, fylle baljen med vann, og stapper oppi sàpe. Som vist pà bilde under.
Sà lar en klaerne ligge i sàpevannet i rundt en halvtime. Etterpà vaskes lette klaer med à gni toyet mot knokene og armen. Det toyet som er litt tyngre som bukser og hàndkle, skrubbes med kost, som vist pà bilde under. Dersom klaerna er veldig flekkete er det effektivt à bruke ei anna sàpe til à skrubbe pà flekkene med.

Tilslutt spyles alt toyet i vann til det ikke er mer sàpe igjen. Det er her armmuskler mà inn i bildet. Som eg fant ut at eg ikkje har sà mye av:) Dà mà en spyle og vri toyet helt til det ikke kommer mer sàpe. Det er greit pà t-shorter og slik, for sàpa setter seg ikke sà mye, men dongribusker og hàndkle der i mot det tar tid og krefter.

Her fàr jeg opplaering og hjelp av min vertsmor.

Tilslutt henges toyet til toerk ute.

Etter jeg har begyen à vakse toye for hànd ser jeg veldig opp til peruianske husmoedre. De mà ha armer av stàl. Bare tenker pà alt de mà vaske. Jeg vakser jo bare mitt toye og er pudding. Jentene pà senteret er ogsà utrolig flinke. De vasker haugevis med toey hele tiden. Jeg kommer der med mine to tre plagg, mens de har ei hel boette. De mà vaske sitt toey, barnet sitt toye og pluss at mange av babyene bruker toye bleier som mà vaskes. Nei det er virkelig flinke.

Litt mer bilder:)

Vi var ogsà en tur i Cusco. Cusco ligger pà 3350 m.oh. Sà jeg merket godt de foerste dagene at vi var ganske hoyet. Jeg ble veldig andpusten bare av og gà litt i trappene:) Det var ogsà utrolig kaldt i forhold til Lima. Sà det var ut à kjoepe inn ulltoy, og kle seg godt. Men det var en utrolig koselig og sjarmerende by. Cusco var hovedstaden i Inkariket. Videre fra Cusco dro vi opp ei natt til Agua Calientes. Derfra gikk turen til Macchu Pichu. Det var kjempe flott. Her er det ruiner etter inkaene. Dette stedet fant ikke de spanke konkuestadorene. Det var en amerikaner som fant det senere. Da var det helt overgrod, og for à se màtte de rense opp hele stedet. Det ligger oppe i fjellene, men vegetasjonen er jungel. Det gàr ei elv nedenfor. Den var vi og raftet i en annen dag, lenger oppe i elva. Det var utrolig kjekt. Naturen rundt var kjempe fin. Bildene over og under er fra Macchu Pichu. De er tatt fra nette.
Titicaka
Vi var ogsà en dagstur innom Puno og sà siv oyene som ligger pà innsjoen Titicaka. Det er verdens hoyst liggene innsjoe pà 3820 m.o.h. Bildet over er en siv bàt. Det var veldig stilig à komme ditt à se. Oyene er laget i siv. De legger pà mer og mer siv etter hvert. Oyene var ca. 2 til 3 meter med siv ettersom jeg forstod. Noen bor ennà pà slike oyer. Det var ogsà ei oye der det gikk an à overnatte for turister.
Her er det ei som lager mat. Jeg tror de kaster vann rundt pà sivet foer
de begynner slik at sivet ikke skal ta fyr.
Vi màtte ogsà ut en tur i sivbàt:)
Denne bàten tok vi mens bussen vàr var pà den andre
bàten som pà bloggen under.

Litt bilder:)

Bloggen blei litt metta for bilder tror eg, sà eg for ta d i to omganga dette her:)
Her e nàr me sko dra over Titicaka sjoen med bussen vàr t Bolivia.
De hadde et utrolig fasinerande fergesystem. Bilene og bussene va pà
ein bàt, og me passasjera pà ein annen bàt, med tak til oss da:)
Stilig:)
Etter turen vàr i Cusco, var vi à besoekte Hanne, Anna og Eline som jobber pà Alalay i La Paz i Bolivia.
Det var en veldig fin og sjarmerende by midt oppe i fjellene. La Paz ligger pà rundt 3600 meter over havet.

Vi bodde hos Anna og Hanne der de bor nàr de har fri. Her hadde de den soeteste hunden Totti. Endelig en substitute for hunden til mor og de hjemme som jeg savner sàrt:) Vi har en hund pà senteret, men den har lopper og er ikke sà fristende à klappe nàr enn vet at en kan fà masse kjekke loppestikk Men Tottu hadde ingen lopper. Han hadde til og med klaer pà av og til:) Du er savnet Totti:)

Vi var ogsà med Hanne en pà Alalay. Veldig fint omràde og herlige unger.
Sà var det klart for infield. Veldig kjek à moete alle igjen. Vi bodde pà Madre de Selva. Kjempe fint sted. Infield fant sted i varme Santa Cruz i Bolivia. Her er det mer jungel. Den dagen vi kom hadde det regnet, som sà en ser ut fra bilde under var det litt oversvoemelse:) Men det gikk greit à balansere pà hellene i vannet:)

Infield var toppers. Vi hadde litt undervisning, og fikk er fokus pà hva vi gjoer pà praksisplassene vàre, og fikk jobbet mer med etterarbeid. Tina og Frode hadde ogsà med seg sjokolade, brunost, broed, knekkebroed, makrell i tomat og lakris. MMM det var digg.

Vi var ogà en dag à sà pà Alalay i Santa Cruz hvor Steinar, Victor og Christina jobber. Det var veldig fint der, og herlige unger.

Her har vi fàtt blader fra Norge som Tina hadde med seg. Kjekt à oppdatere seg litt pà norske blader og aviser:)
Vi bodde en utrolig fin plass. Her stàr jeg og Eline ved badebassenget.
Vi var med en helg til Trujillo med sjefen vàr for à se datteren hennes danse Marinera. Marinera er en type peruiansk folkedans. I Trujillo har det vert àr en kjempe stor konmurranse i Marienra. Her deltar alle i alle aldre. Som disse smà krabatene pà bilde under. De var kjempe flinke. Dette bilder er fra en parade de hadde pà loerdagen. Der hadde danseskolene hvert sitt innslag i toget.
Dette er inne i hallen hvor konkurransene foregikk. Det var utrolig masse folk. Danserne danset til live korpsmusikk. Det var veldig kjekt à vaere med og se. Men vi màtte av g til ut og lufte oss litt, suporterne til danserne laget masse leven for à heie og backe up sine dansere:) D ble àttetimer marinera pà oss he he. Datteren til sjefen vàr kom til finalen, men ikke til den siste finalen. Men hun er veldig dyktig. Konkurransen er sà stor at den gikk pà tv.
Mens vi var i Trujillo var vi gosà pà litt turist seigtseing til ruiner. Her var det et fasinerende hund. Dette er en peruianskrase hund. Den skal ikke ha mer hàr en dette. Jeg klappet den, og den hadde veldig varm hud. Og ingen fare for à fà lopper fra denne her, for den har loppe fri "pels"