Ut i verden: oktober 2006

Tilstands rapport fra Lima:)

Her i Lima skjer det litt forskjellig:)
Bilde over er fra nár jeg, Stine og Anna var med familien min pá et akrobatikk show. Det var veldig kjekt. Jeg skjoenner ikke og forstár ikke alt det folk fár til. Jeg selv er stiv som en pinne sá nár noen jenter greier á ta bena over til hode bakfra ( tror d ble rett:) Sá skjoenner jeg ikke helt hvordan de fár det til.
Jeg har ogsá opplevd mitt foerste jordskjelv. En morgen rundt fem pá seks, voknet jeg av at hele senga mi rista, og at de andre var oppe á sjekket noe i huset. Sá fikk jeg hoere at dette da var et jordskjelv. Det var ikke et saerlig stort et, men jeg merket det for á si det sánn. I ettertid har det vaert rundt tre til, men veldig smá. Etter som jeg har forstátt kommer jordskjelvene her nár vaeret skifter. Nesten litt som torden hjemme tror jeg.

Vi har ogsá vaert pá et besoek hos en oraganisasjon som driver med mikrofinans i samarbeid med Stromme Stiftelsen, de heter Asidme. Vi var foerst inn pá kontoret deres og hoerte litt om organisasjone. Det fungerer slik at det er en gruppe pá 5 til 6 personer som fár lán. De láner penger fra organisasjonen til sine prosjekter, og betaler tilbake med jevne mellomrom. Gruppen fungerer slik at dersom en av dem ikke kan betale en gang, sá betaler de andre, for neste gang kan det vaere en annen som ikke har mulighet for á betale. Vi var ute pá besoek i et lite fattig stroek der de som fár hjelp fra Asidme bor. Foerst var vi á besoekte en dame som lager sjokolade. De var veldig gode:) Hun laget sjokloladen i huset sitt og solgte til butikker. Etterpá var vi á besoekte en dame som hadde fátt lánn til en liten butikk i huset sitt. Her solgte hun frukt og diverse. Nár hun flyttet opp dit hadde hun bare strámatter til vegger, mens ná har hun et lite hus i mur. Tilslutt var med pá et moete som de har med dem som er med i prosjektet. Vi var inne i stua til ei av dem som var med i prosjektet. Moetet begynte med at de ba litt foerst. Sá skulle vi ha litt illistrasjoner om dagens tema som var konflikter. Vi hadde som vi kaller det hjemme hviskeleken pá en máte. Den fungerer slik at det er en person som starter med á hviske en setnign til neste person, som hvisker det videre til neste osv. Sá sier den siste persoenen det den hoerer hoeyt. Det som ble veldig komisk her var at vi norske var ogsá med. Jeg var den foerste som fikk setningen pá spansk av oss norske, og jeg forstod jo bare to ord av setningen he he. Sá Hanne fikk ikke sá mye av meg. Sá slutt "setningen" ble en ganske annen:)
Senere skulle vi ha drama. Sá jeg har hatt mitt foerste drama pá spansk. Det var i grunnen veldig kjekt. Vi ble delt i tre grupper og fikk vert várt tema. Min gruppe hadde konflikt i familien. Sá jeg var en rampete unge:) En ny erfaring.

Jeg har ogsá hatt min foerste spansk eksamen. He he. Jeg foeler jeg har laert en litt mer spansk, men den eksamen var litt vanskelig. Det var greit at vi skulle fylle inn i litt setninger, men det var litt vanskelig nár jeg skjoente helt sammenhengen i setningen:) Men jeg fár bare oeve meg, sá kommer det til slutt. Jeg liker veldig godt á laere á fá praktisere mer spansk. Men av og til blir det litt missforstáelser, sá jeg gleder meg til sparáket gár litt mer av seg selv:)

Peruuuuu:)

Beklage meget sein oppdatering av min blogg.
Jeg har ná vaert i Lima, Peru i to og ei halv uke.
Flyturen tok 15 timer fra Amsterdam, sá det var en ganske sá lang flytur:) Men vi fikk en mellomlanding pá Bon Air i tre kvarter og det hjalp godt.
Det er det er den kuleste fargen jeg har sett pá en flyplass:) knall rosa.
Bildene under er fra Bon Air.

Da vi endelig landet i Lima, ble vi som skulle bo i Campoy hentet av faren i huset til Stine. Det var et godt stykke fra flyplassen og inn til Campoy. Det var masse nye intrykk. Blant annet hvordan de kjoerer her, det er virkelig tut og kjoer. Jeg kommer nok ikke til á proeve meg pá veien her for á si det sánn. De tuter nár de skal noe, blinklysene brukes ikke sá veldig ofte. Og vi fotgjengere har ikke sá veldig stor rett her. Vi má bare vente til bilene i gata vi vil krysse har roedt lys.

Nár vi kjoerte la jeg godt merke til de varierte standardene pá husene her. De fleste husene er laget i murstein og har en finere murt fasade. Men i fjellene, som kranser rundt byen, er husene my dárligere. De er veldig smá og har ofte verken innlagt vann eller stroem. Noen har bare vegger av strámatter nár de flytter opp dit, og sá bygger de bedre hus nár de har mulighet.

Jeg bor i Campoy som ligger lite stykke utenfor Lima sentrum. Campoy er en veldig sjarmerende plass. Husene her er veldig varierte fra veldig smá til stoerre finere hus. De fleste husene her har uferdig utbyggning pá taket. Ofte er det bare vegger med hull til vinduene. Slik kan de bygge pá nár de har mulighget til dette. Men foer de bygger ut, bor det ofte hunder oppe her. Det er veldig mange hunder her i Campoy. Det er ogsá en del som gár loest i gatene.

Familien jeg bor hos er helt topp. Den bestár av mor og far, to doetre, der den eldste datteren igjen har en datter, to soenner og et soesken barn. Jeg bor pá rom med den ene datteren. Her i huset har de ogsá hunder. Tre i alt. To av dem bor ute i gárden her. De er veldig skumle. Jeg kan ikke gá igjennom bakgárden dersom de ikke er lukket vekk. Jeg har gátt der to ganger mens de var ute, men da mátte jeg gá med noen som de kjente. Jeg har rom med vindu ut i gárden, og en kveld hoppet den ene hubden hundet opp i vinduet flere gangere á flekket tenner og knurret. Sá jeg har ikke tenkt á proeve meg pá á kose med dem enda. Jeg hadde hápet at jeg skulle fá kose med dem som en supstitute til hunden vár hjemme i Norge, men den gang ei. Derfor var det supert at det bor en til hund oppe pá taket som ikke flekker tenner til meg. Den kan jeg kose med:)