Reserve Mamma for en halv dag:)

Vi bytter pà à foelge jentene til legen annenhver uke, og sist uke var min uke.
Sà den ene dagen skulle den ene lille jenta pà senteret som er 1.5àr til en slags kontroll pà legen. Moren er gravid à skal snart foede, sà hun fàr ikke foelge datteren i tilfelle hun skal foede. Ingen vet hvem som er faren til jenta, men den babyen hun venter nà er et incestilfelle. De kom begge til senteret bare litt foer vi kom dit. Nàr vi kom var hun veldig stille. Hun hadde bodd med faren, bestemoren og soesteren sin i en liten leilighet. Hun hadde blitt rakket veldig ned pà, og derfor var hun sà stille. Men nà har hun àpnet seg mer og snakker med. Hun har ogsà en letttilbakestàelse, men hun er veldig flink med datteren sin. Nàr vi kom ville datteren helst bare vaere med moren, men nà er hun ogsà mer àpen.
Sà jeg ble den ansvarlige for den lille jenta nàr vi skulle til legen. Vi hadde ogsà med oss to til moedre med sine barn til legen. Det er slik at nàr vi gàr til legen mà vi trekke nesten som koelapp. Og det er forskjellige lapper alt etter hva du skal. Sà jeg trakk tre billetter til medisin for moedrene og barna. Sà stode jeg i koe for à hente historien deres. Sà til slutt kunne jeg stille meg i koen for Cred som jeg skulle med den lille jenta. Det var lang koe, sà jeg fikk nummer 21. Det er langt bak i koe. For disse kontrollene her tar lang lang tid. Men men vi satte oss ned og ventet. Jeg foelgte de andre moedre inn til deres legetimer, og nàr de alle var ferdige sà reiste de tilbake til senteret. Da vr det bare meg og jenta igjen. Men hun var heldigvis veldig rolig. Nàr de andre gikk satt hun og sov pà fanget mitt. Mange av de som var der kom bort à spurte om det var datteren min:) he he. Vi ventet og ventet. Tilslutt tenkte jeg at hun sikkert trengte en ny bleie, og at det var greit à gjoere mens hun sov, sà da gjorde vi det. Sà ventet vi litt til og litt til. Tislutt voknet hun, og vi màtte fà tak i litt mat. I mellomtiden hadde det kommet en til jente fra senteret som var blitt dàrlig, sà vi fikk ny billett til henne. Sà tilsutt var det min tur etter syv timer hos legen. Vi kom inn og da er det slik at en mà vege ungen, màle à sà snakke med en lege. Jeg gjorde sà godt jeg kunne, à henge med pà hva de sa til meg pà spanks. Men jeg synes det gikk ganske sà greit, jeg haddde et veldig samarbeidsvillig unge. Tilsutt var det samtale med legen. Det var litt verre. Dette var jo litt verre igjen da. Men det gikk sà som sà det ogsà. Vi màtte ogsà gjoere "oevelser". Som reagerer hun pà sitt navn, ja. Tar hun til skoene nàr vi snakker om skoene, kan hun gà baklengs, kan hun legge en ert i glasset. Alt gikk tilslutt, sà hun var flink:) Men sà hadde hun ikke fàtt noen vaksiner nesten. Sà da var det bort à fà dem. Stakar jente tre vaksiner og en dràpe i munnen. Men var i grunnen ganske rolig der ogsà. Sà jeg màtte ikke holde henne sà veldig. Veldig snill jente. Etterpà ventet vi pà at hu andre moren fra senteret ble ferdig foer vi kunne gà hjem àtte timer etter at jeg hadde kommet dit. Men det var litt koselig à vaere nesten som reservemamma en halv dag:)

Litt oppdatering fra senteret

Litt oppdatering fra senteret siden sist.
Ei stund foer jul spurte hun ene jenta pà senteret om jeg kunne vaere med henne à besoeke datteren hennes. Hun har ei datter som er fire àr, men hun bor pà en annen institusjon. Hun hadde datteren pà senteret foer, men det fungerte ikke sà bra. Datteren hennes er et resultat av incest. Pga. dette kan ikke datteren hoere eller se. Men hun kjenner kroppskontakt.
Jeg ble med pà besoek til dattera. Foer jeg dro, var jeg veldig spendt pà hvordan institusjonen var. Om den var fin og hvordan de bodde der. Det var nesten to timer med buss til dit vi skulle. Nàr vi kom frem màtte vi gjennom et stort og fint bolig omràde. Institusjonen là nesten midt i boligomràdet. Det var veldig fint senter, og personalet virket veldig hyggelig. Pà institusjonen bor barn med forskjellige behov, som downsyndrom osv.
Det var veldig kjekt à vaere med pà beseok. Det sà ut som jenta ble kjempe gla for à se dattera si. Og dattera lo masse, det var sà herlig à se. Veldig fjog og blid jente. Men det mà vaere speseilt at datteren har samme far som henne selv.

I jula var vi 17 jenterog 12 barn. Det var ganske mange:) Men sà den dagen vi skulle dra pà ferie skulle noen av jentene til legen. Mens de var der stakk hun ene jenta av med babyen sin. Nà senere har vi hoert at hun jobber med à vakse bilvinduer, og bor med kjaersten sin og familien.
Mens vi var borte flyttet hun ene jenta med soennen sin pà 1,5, hjem igjen til familien. Hun er 18 àr og senteret er helst til en blir 18. Men alt ble noeye sjekket, at det var greit for alle at hun flyttet hjem igjen og skulle studere videre. De hadde samtale med psykologen pà senteret for à forsikre seg om at alt var i orden. Det var litt trist at de dro. Han lille soennen hennes er ogsà bare sà soet. Han kom ofte inn pà rommet vàrt nàr doera var àpen. Han var veldig glad i oppmerksomhet, og visste til slutt godt hvor vi hadde ships i skapet:) En dag fant jeg ham med hànda diskre inn i skapet opp i shipsposen, nàr han sà at jeg sà ha, trakk ham bare ut hànden og latet som ignenting. Men hun har vaert pà besoek i ettertid, og det var veldig koselig. Hun jobber nà mens det er sommerferier fra skolen, og det virket som ting gikk greit med à flytte hjem.

Vi har hatt ei jente som er 11 àr pà senteret. Hun var gravid og faren var en 64 àr gammel mann som pà mange màter leide henne av faren hennes. Men mens vi var borte foedte hun fortidlig. Hun skulle ta keisersnitt foer tiden fordi morkaken ikke ville utvide seg, men sà kom babyen enda tidligere. Den levde nàr den ble foedt, men den doede ca. ei uke etterpà. Hun bor pà senteret nà, men skal flytte til et annet senter nà etter hvert.

Det har vaert litt utskiftninger pà senteret i det siste. Ei til som er gravid har flyttet hjem til familien til kjaersten sin. Hun skal bo her og se om det fungerer. Sà har vi fàtt to nye gravide jenter. Ei pà 14 àr og 16 àr.
Dette var litt oppdatering pà senteret:)
Kommer senere litt oppdatering pà ferie, infield med bilder.

En annerledes jul

Det var veldig spesielt à ikke feire jul hjemme, men
det ble en spesiell og fin jul. Det manglet litt pà
julestemningen i og med at det var sà varmt ute, og at
de fleste julesangene ble spilt pà spansk i butikkene:)
Men de hadde et stort fint juletre innne i Miraflores,
hvor vi er nàr vi har fri. Det var ogsà veldig
populaert à pynte husene sine med akkurat som
juletrelys, det var veldig fint nàr det ble moerkt
ute.

Julaften pà dagen var i grunnen ikke noe spesielt.
Folk arbeidet og lite var stengt. Jentene hadde sine
vanlige oppgaver, og jeg og Stine var à gjorde litt juleinnkjoep. Nàr vi kom tilbake hjalp noen av
jentene oss à lage klar kalkunen til steking. Jeg har
aldri gjort klar en kalkun foer, sà det var bra
at noen av jentene visste dette. Sjefen vàr forklarte veldig bra hvordan det skulle gjoeres, men det var ikke sà lett nàr alt gikk pà spansk, og min spansk ikke er sà dreven. Heldigvis var ei av jentene med, og hun forstod det hele. Vi màtte ogsà kjeope
inn en slags saus som kalkunen skulle smoeres inn med.

Vi har bare en ovn til à bake broed i pà senteret, sà
vi dro ned til bakeriet i gata med kalkunene. Pà
bakeriet var det mange andre ogsà som leverte inn sine
kalkuner til steking. Sà vi leverte inn kalkunen og
fikk en slags billett og med klokkeslett for nàr den
var ferdig.
Etterpà begynte jentene à lage klar tilbehoeret til
maten. Mens noen av jentene var godt i gang med à lage
mat, gikk stroemmen pà hele senteret. Det var ogsà
blitt moerkt ute, sà vi sà veldig lite. Heldigvis har
jeg og Stine hodelykter. Sà vi gav en til jentene pà
kjoekkenet, og en hadde vi selv. Vi hadde hatt det sà
travelt tidligere sà vi màtte sette oss ned à pakke
inn gavene til jentene. Sà der satt vi i halv moerke
med en hodelykt og pakket inn gaver. Jentene syntes det
var veldig trist at det ikke var stroem, for i Peru er
det vanlig à gà ut à danse etter at en har spist, sà
vi hadde lovet jentene at vi skulle danse oppe i stua
etter maten, og det var jo ikke mulig nàr det ikke var
stroem. Sjefen pà senteret kom opp med sterinlys slik
at vi skulle kunne ha lys der vi spiste. Etter en
stund ble jeg med to av jentene for à hente de ferdige
kalkunene. Nàr vi kom opp igjen var det fortsatt ikke
lys. Det som er spesilet med jul i Peru er at den ikke
begynner foer klokken 24 pà natta. Det er da en spiser,
etterpà àpner en gaver og sà gàr en ut à danser. Rett
foer vi skulle spise kom all stroemmen tilbake.
Heldigvis. Det var veldig koselig nàr vi skulle spise.
Vi presset oss alle rundt langbordet, 16 jenter, 13
barn og oss to. Jeg tror aldri vi har vert sà mange pà
jul foer.
Etter maten gikk vi opp i stua, der hadde Stine lagt
gavene under plastikkjuletreet som hadde blitt donert
noen dager foer. Vi hadde ogsà litt brus og snaks.
Alle jentene stilte seg i ring rundt treet og vi delte
ut en og en gave. Jentene ventet til alle hadde fàtt
og sà àpnet de dem.
Etter gavene sà vi pà fyrverkeri. Det er vanlig à
sende opp fyrverkeri pà julaften. Vi hadde ogsà vert
vàr stjerneskudd:)
Etterpà ble det disco i stua med dansing.
Det var utrolig kjekt à feire jul sammen med jentene
og barna. Det var bare ei av jentene som fikk vaere
hjemme med jul. Sà det var veldig mange som syntes det
var veldig trist at de ikke fikk vaere med familien
sin. Noen av jentene har knapt familie, og noen har
familie som bor langt borte. De andre har ikke sà bra
familie og derfor kan de ikke vaere hos dem i jula
heller. Mange fikk besoek av familiene foer jul. Men
det ble litt spesielt for verken jentene eller vi
hadde vàr familie rundt oss, men vi sa at vi var alle
familie sammen. Det ble en veldig fin jul:)