Samtale pà kjoekkenet

En dag var det ei jente pà 13 som var med familien sin pà senteret. Soesteren er rundt 17 og har et lite barn. De begge skulle egentlig delta i klassene for frisering. Faren deres har vert à snakket med dem pà senteret foer, han er veldig bekymret for at hun pà 13 ogsà skal bli gravid som soesteren. Og nà har hun pà 13 begynt à stikke av ogsà.
Hun pà 13 var ikke sà mye oppe pà friseringstimen, men var heller med rundt med noen av jentene pà senteret. Senere traff jeg henne og ei av vàre jenter pà kjoekkenet. Vi begynte da alle tre à snakke om situasjoen hennes. Hun fortalte selv at hun pleiede à stikke av til tider, og at faren ville ha henne inn pà et senter. Hun sa at hun stakk av fordi hun av og til ville pà fester som begynte kl. 24 og varte til 3 pà natta, og at hun visste at faren ville si nei til dette. Hun jenta som bor pà senteret begynte à advare henne mot à stikke av sà mye. Og at det var viktig at hun hadde tillit til faren sin og at hun opparbeidet seg tillit hos ham. Og at hun sa hvor hun skulle og at hun spurte om lov. Men hun som var pà besoek svarte at hun ikke trengte noe fra faren. Hun trengte ikke hans kjaerlighet eller noe. Hun som bor pà senteret svarte da at en dag ville hun trenge ham og ha behov for ham. Og at det er normalt à ville loesrive seg fra hjemme nàr en er tenàring. De fleste gàr gjennom det.
Senere kom de inn pà gutter og kjaereste. De snakket da ogsà om hva hun pà 13 likte à gjoere pà dagene etter skolen. Da svarte hun à sove, spise og slappe av. Hun pà senteret sa da at dersom skulle bli gravid og fà et barn ville hun miste denne tiden. Hun ville màtte ta vare pà barnet sitt. Og dersom hun var syk ville fortsatt barnet trenge oppmerksomhet. Og at hun derfor burde vaere forsiktig. De kom ogsà inn pà det at pà fester og diskotek er det ikke bare bra mennesker. Men ogsà menn som kan begà overgrep, og at det derfor kan vaere farlig. Jenta som var pà besoek sà litt mer betengt ut etterpà. Det virket som om det nàdde inn til henne. Vi proevde à forklare henne hvor viktig disse tingene er. Men jeg tenkte ogsà at det var spesielt at hun ikke har laert av situasjonen til sin eldre soester. Etter samtalen virket det som det hadde nàdd mer inn til henne. Jeg syntes det var en utrolig bra komunikasjon hun som bor pà senteret hadde med denne jenta. Hun fikk henne til à se pà ting pà en helt annen màte. Det var veldig bra màten hun forklarte ting pà. Og brukte eksempler. Jeg hàper det nàdde inn til jenta og at hun tenker mer over situasjonen sin. I tiden pà senteret har jeg sett at det er veldig vanskelig à vaere tenàringsmor.

Litt kort om senteret

Sà at jeg tidligere ikke har skrevet sà mye generelt om moedresenteret. Sà her blir det et lite forsoek pà en liten forklaring.
Jentene som kommer til senteret kommer ofte via advokater eller fra andre senter, noen kommer ogsà direkte fordi noen kjenner til senteret.

Ei av jentene pà senteret kom fra et annet stort senter senter for tenàringer. Her var hun i begynnelsen mens hun hadde soennen sin. Det var ogsà flere jenter der som hadde fàtt babyer, men hun sa at hun hadde sett at noen av dem pakket babyen sin i papir og kastet dem i soepla. Sà var de ferdige med det. Hun sa at hun selv hadde lyst til à gjoere det samme, men at hun i dag ikke ville ha gjort det.

Tanken er at jentene som kommer pà sentert skal vaere der rundt et àr. Det er jo selvfoelgelig noen unntak der jentene er lenger og kortere. Alle bor pà senteret. Her deler de rom sammen med andre jenter. Slik laerer de ogsà à forholde seg til andre personer. Rommene blir byttet med jevne mellomrom slik at de laerer à forholde seg til nye personer. Hver morgen har en pà rommet ansvar for à vaske rommet og badet. Dette blir byttet hver uke. Slik laerer jentene à gjoerer rent til de ska bo for seg selv. Hver jente har og sà sine annsvars oppgaver som de skal gjennomfoere i loepet av dagen. Som blant annet vaske fellesareal, lage mat og diverse. De har ogsà undervisning i sying, frisering, many og pedykur. Det kommer en laerer i sying og en annen i frisering. Jentene velger selv en av dem som de vil delta i. Slik kan de laere seg et arbeid de senere kan bruke for à tjene penger til à ta vare pà seg selv og barnet.
Det er ogsà skole om kveldene pà senteret for dem som hoerer til pà de foerstetrinnene av skolen. Mangen av dem henger etter i skolen og mà da begynne der de slapp. De andre som har kommet lenger, og har store nok barn gàr ut à studerer pà kvelden, mens noen andre passer pà barnet deres.
Pà senteret har de ogsà en psykolog som har samtaler med jentene. Mange av jentene som er der har hatt en vanskelig oppvekst, og noen har blitt gravide via overgrep.
Det jobber ogsà en sosialarbeider pà senteret som er med à undersoeker i sakene til jentene. Hun leter ogsà opp familie til jentene og sjekker forholdene i familien. Nàr det begynner à bli snakk om at jenta skal flytte ut, begynner de à lete etter familien hennes som hun kan bo hos. Da sjekker de noye opp at det er bra og stabile forhold i familien. Dersom jenta ikke kan flytte hjem til foreldrene sine leter senteret etter andre familiemedlemmer som de kan bo hos.

En tur til legen

En av vàre oppgaver pà senteret er à foelge jentene og deres barn til legen nàr de skal det. Det er et ganske annet legesystem her i Peru i forhold til Norge.
Kode ordet nàr en skal en tur til legen er koe. Det er mange lange koer hos legen. Det begynner med at jeg eller Stine alt etter hvem som har ansvaret for à vaere med til legen den uka, reiser tidlig med moto ned til legekontoret. I det siste har det vaert rundt klokken halv syv pà morgenen. Legekontoret har ikke àpnet enda, men koene har startet. Vi mà ned for à sikre oss "billetter" som er som en time hos legen. Det er to koer utenfor. En for dem som betaler og for dem som skal til kontroll med barna sine. En annen for dem som har forsikring. Vi skal ofte i den koen til forsikring fordi de fleste har forsikring gjennom sentert.
Forsikringen gàr fra A til E. Der A forsikringen er for barn fra 0 til 5 àr. B er for dem som er 5 til 18 àr. C er for dem som er gravide. De andre to gruppene kjenner jeg ikke sà godt til. De som har forsikring A til C har rett pà
- legetime
- tannlege time, der boring og trekking av tenner dekkes, men bare opp til tre tannlege timer i àret.
- legevakt
- innleggelse pà sykehus
- labratorie proever
- Diverse medisiner
Forsikringen koster 2 kroner i àret. En legetime uten forsikring koster 8 kroner. Sosailarbeideren vurderer om en kan fà forsikring.
De jentene som har vaert over lengre tid pà senteret har forsikring fordi de bor pà senteret.
Men dersom en skal til pediateren mà en uansett betale. Det koster 10 kroner for en time der.

Sà vi velger ut hvilken koe vi skal i, men av og til kan det vaere litt vanskelig for av og til mà vi i begge koene. Som en dag da jeg skulle ha to "billetter" pà forsikring, en legetime som skulle betales og en barnekontroll. Da màtte jeg egentlig vaere i begge koene, og det er umulig. Men det som er litt greit med koesystemet her er at en kan gà i den ene koen og si at en mà stà i begge koene og om en kan fà stà bak den som stàr der. Gàr over i den andre koen, og sà er det bare à smoere seg med tolmodighet. Som regel kommer de ut klokken syv og gir "billetter" i forsikringskoen. Da er det bare à si hva en vil ha og vise forsikringen. Sà dersom en er i den andre koen ogsà mà en inn pà legekonteret og vente videre i neste koe. Da gàr en inn der en ba om à fà stà bak den andre persoenen for da er plassen holdt av. Dette gàr som regel greit, men en kan bli beskyldt for à snike og da mà en hàpe at den andre forsvarer deg med at du faktisk stod der. Sà venter en pà tur i kassen, fàr betalt og hentet ut nye "billetter". Etterpà mà en gà à hente ut journalen til dem en har med til legen. Dette betyr ny koe. Da dette er gjort mà vi signere papirene til forsikringen og sette fingeravtrykk, dette skjer hos en sosialarbeider som har ny koe. Da dette er gjoert skal de som skal til legen inn og veges. Ny koe. Her sies det ogsà hvilket rom en skal til legen i. Sà er det bare à vente til det blir sin tur. Pà billettene en fàr ute i koen stàr det et nummer. Jo lavere nummer jo rakskere fàr du komme inn til legen. Sà det er derfor om à gjoere à komme tidlig à fà lavt nummer.
Dersom en mà ha utstyr hos legen eller tannlegen mà dette kjoepes. Som for eksempel at tannlegen trenger hansker. Da mà en ut à kjoepe dette. Eller at en skal fà sproeyte, da mà en ut à kjoepe nàl.
Inne hos legen fàr en ofte resept pà medisiner. Da mà vi bort til apoteket à henter ut disse. Medisinene er ofte dekket av forsikringen dermed mà en signere pà baksiden av de tidligere forsikringspapirene og gi fineravtrykk. Bak pà resepten mà en fylle ut opplysninger om seg selv, som navn og i vàrt tilfelle passnummer, ( peruianerne har noe som heter DNI som er et idetfikasjonskort med et nummer de signerer dette her) adresse, dato og underskrift.
Dersom de ikke trenger medisiner mà legen skrive ut noe for at forsikringspapirene skal bli underskrevet. Da skriver de ofte ut paracet som en kan ha i tilfelle smerter eller feber.

Sist uke pà senteret

Det e sà mange soete babyer pà senteret for tida. Psykologen var inne en dag for à laere den ene jenta à bade babyen sin. Mens de holdt pà kom vi inn pà at jeg ikke hadde badet en baby foer. Sà en annen dag kom hun ene jenta og lurte pà om jeg ikke ville bade hennes tre màneder gamle datter. Jeg hadde jo veldig lyst selv om jeg syntes det virket litt skummelt, sà jeg svarte ja. Foerst skulle jeg vaske hàret hennes og da hadde jeg henne oppe pà det ene làret mitt. Mens jeg holdt pà à vaske sa moren at babyen tisset. Jeg merket ikke sà mye til og begynne med, og fortsatte à vaske ut sjampoen. Men sà tisset hun en gang til og da merket jeg det veldig godt:) Sà moren hjalp med à holde henne mens vi badet henne ferdig. Det var kjekt à fà vaere med à bade henne. Litt vàtt, men men:)
Vi har ei jente som kom med datteren sin pà to màneder til senteret. Nàr hun kom var datteren veldig underernaert. Mens de har vaert pà senteret har de blitt noeye fulgt opp. Babyen har vaert til kontroll hos pediateren flere ganger, og fàr morsmelkerstatning i tillegg til morsmelk. Her en dag var jeg med dem til tre màneders kontroll. Babyen har jevnt lagt pà seg og er ikke sà undervektig lenger. Det var veldig kjekt à vaere med dem pà kontrollen. De tar ofte inn flere babyer om gangen og da blir det mye venting. Sà mens vi ventet testet jenta babyen sin i alt hun visste den ville bli testet i. Hun oevde med en roed ring som barnet skal foelge med oynene. Det var sà fint à se hvor fint hun kommuniserte med babyen sin.