Feil ord eller bare màlloes

Det er ikke alltid like lett dette her med spràket for meg. Og pà spansk er det en del ord som ogsà ligner pà hverandre. Jeg foeler at det gàr mye bedre nà enn foer, men av og til gàr det bare ikke helt min vei. Som for eksempel nàr det skal gis beskjeder. Vi har ansvar for medesineska pà dagen, og sà gir vi denne videre til nattevakten nàr hun kommer pà jobb. Denne dagen hadde nattevakten som gikk av vakt gitt meg beskjed om at jeg màtte si i fra om at det ikke var mer alkohol i eska. I det siste har noen av jentene mottat injeksjon fra nattevaktene for urinveisinfeksjon, og da desinfiserer de med en spesiell alkohol foer de setter sroeyta. Jeg hadde nesten glemt à gi beskjed til sosialarbeideren som har noekkel til rommet der de har alt dette, sà jeg loep ned pà kontoret foer hun gikk. Der hadde allerede den nye nattevakten komt. Sà jeg sa pà spansk: no hay mas alcohol en la cara. Mens jeg sa dette kom jeg pà at dette ble jo helt feil. Cara er nemlig ansikt og ikke eske. Eske er caja, som ligner veldig mye synes nà jeg:) Sâ jeg endte opp med à si: det er ikke mer alkohol i ansiktet. Ups he he. Men jeg hoerte feilen med en gang jeg sa det sà jeg koregerte meg selv med en gang med à si caja, nemlig eske. Jeg tror ikke de to turte à si noe om at jeg sa feil, sà sosialarbeideren fant bare frem ny alkohol til meg. Men jeg var litt flau etterpà, og syntes det var litt komisk he he.
Jeg har ogsà en tendens til à bli ganske sà màlloes noen ganger. Det har seg slik at jeg tenker ut det jeg skal si i hode foer jeg sier det, og da hoerres det helt greit ut med alle ord pà plass. Men sà noen ganger nàr da ordene skal ut kommer ikke alle, og jeg blir sittende der à bare si eeehhh. Det kan av og til bli veldig flaut he he. Som nàr en er hos legen, og skal spoerre sosialarbeideren der om noe. Som den ene gangen skulle jeg spoerre om hun som jeg hadde med meg màtte veie seg foer hun skulle inn til legetimen. Men jeg kom bare halveis i setningen og kom bare for alt i verden ikke pà alle ordene jeg skulle si. Nàr jeg tenkte dem ut i hodet hoertes det helt fint ut, men ikke nàr det kom ut he he. Men heldigvis tok sosialarbeideren det med et smil. Men det er utrolig frustrerende til tider nàr ordene ikke vil komme nàr en skal si dem!! Det er ofte ord som jeg ikke egentlig ikke bruker sà ofte, og ikke helt vet hvordan de skal uttales. Da er det ofte ekstra frustrende:) Men spràket gàr frem over og det er bra det ogsà, med litt tilbakesetting.