Siste dagene i Lima

Her kommer en veldig forsinket bloggpost:) Jeg har merket at jeg har trengt litt tid til å fordøye de siste dagen i Lima og dagene etter at jeg kom hjem.
De siste dagene i Lima og på mødresenteret hadde vi en del som måtte ordnes, og jeg følte at dagene bare fløy forbi. Det var veldig merkelig å tenke over at jeg snart skulle dra fra jentene på senteret. Det var som om det ikke gikk opp for meg på mange måter.
Den siste arbeidsdagen på senter var spesiell. Den gikk bare kjempe fort. Egentlig skulle vi rydde ut av rommet og ordene det, men det ble det ikke tid til. Vi var med rundt forbi med jentene og hadde andre ting som måtte ordnes. Men vi skulle tilbake på besøk på sentert to ganger til før vi skulle dra, så da tenkte vi at det var i orden. Vi kom tilbake to dager senere for å være med jentene og rydde på rommet. Vi feiret også bursdagen til han ene gutten som snart skulle bli et år. Det var veldig koselig. Mens vi hadde bursdagsfest kom jentene og sa at de ville ha et møte med oss. Vi satte oss i ring, og jentene begynte å snakke hver og en. De ba om unnskyldning fordi de ikke hadde oppført seg så bra de siste ukene. Det var veldig sterkt at alle jentene takket for at vi var hos dem og beklaget sin oppførsel. Det endte opp med at vi nesten alle gråt. Det gikk mer opp for meg da at jeg snart skulle dra, og at jeg kanskje ikke får se alle jentene som jeg er blitt så glad i igjen noen dag. Den siste dagen kom vi til lunsj. De hadde laget veldig god mat til oss. Alle var samlet. Nesten alle jentene hadde laget til en liten tale til oss. Det var veldig fint og rørende. Senere ryddet vi og fikset på rommet. Jentene kom inn og ut, og mange lurte på hva de kunne si slik at vi ikke skulle dra. Da vi måtte ta farvel var det helt forferdelig. Jeg gråt og gråt og greide ikke å stoppe. Det gikk mer opp for meg at jeg skulle dra fra dem, og det var så utrolig vanskelig. Jeg ville ikke lenger få være med dem og se hvordan det gikk med dem. Ikke få se barna bli enda større. Se at flere av ungene lærer å gå. Se hva som skjer med dem. Sitte å snakke med dem om alt mulig.

Det var utrolig kjekt å komme hjem og treffe igjen folk:) Men og utrolig merkelig. Jeg merket først når jeg kom til Amsterdam. Vi hadde veldig god tid noen av oss så vi dro inn til byen. Det var så grønt. Ingen små hus i fjellsider som ikke har innlagt vann.
Det var utrolig godt med norsk mat, kunne forstå mer hva alle sa, og drikke vann fra springen.
Men jeg savner jentene og barna. Jeg savner samtalene, og låne en baby når jeg ville. Og kunne gi dem tilbake når de var sultene eller måtte ha ny bleie.

Samtale pà kjoekkenet

En dag var det ei jente pà 13 som var med familien sin pà senteret. Soesteren er rundt 17 og har et lite barn. De begge skulle egentlig delta i klassene for frisering. Faren deres har vert à snakket med dem pà senteret foer, han er veldig bekymret for at hun pà 13 ogsà skal bli gravid som soesteren. Og nà har hun pà 13 begynt à stikke av ogsà.
Hun pà 13 var ikke sà mye oppe pà friseringstimen, men var heller med rundt med noen av jentene pà senteret. Senere traff jeg henne og ei av vàre jenter pà kjoekkenet. Vi begynte da alle tre à snakke om situasjoen hennes. Hun fortalte selv at hun pleiede à stikke av til tider, og at faren ville ha henne inn pà et senter. Hun sa at hun stakk av fordi hun av og til ville pà fester som begynte kl. 24 og varte til 3 pà natta, og at hun visste at faren ville si nei til dette. Hun jenta som bor pà senteret begynte à advare henne mot à stikke av sà mye. Og at det var viktig at hun hadde tillit til faren sin og at hun opparbeidet seg tillit hos ham. Og at hun sa hvor hun skulle og at hun spurte om lov. Men hun som var pà besoek svarte at hun ikke trengte noe fra faren. Hun trengte ikke hans kjaerlighet eller noe. Hun som bor pà senteret svarte da at en dag ville hun trenge ham og ha behov for ham. Og at det er normalt à ville loesrive seg fra hjemme nàr en er tenàring. De fleste gàr gjennom det.
Senere kom de inn pà gutter og kjaereste. De snakket da ogsà om hva hun pà 13 likte à gjoere pà dagene etter skolen. Da svarte hun à sove, spise og slappe av. Hun pà senteret sa da at dersom skulle bli gravid og fà et barn ville hun miste denne tiden. Hun ville màtte ta vare pà barnet sitt. Og dersom hun var syk ville fortsatt barnet trenge oppmerksomhet. Og at hun derfor burde vaere forsiktig. De kom ogsà inn pà det at pà fester og diskotek er det ikke bare bra mennesker. Men ogsà menn som kan begà overgrep, og at det derfor kan vaere farlig. Jenta som var pà besoek sà litt mer betengt ut etterpà. Det virket som om det nàdde inn til henne. Vi proevde à forklare henne hvor viktig disse tingene er. Men jeg tenkte ogsà at det var spesielt at hun ikke har laert av situasjonen til sin eldre soester. Etter samtalen virket det som det hadde nàdd mer inn til henne. Jeg syntes det var en utrolig bra komunikasjon hun som bor pà senteret hadde med denne jenta. Hun fikk henne til à se pà ting pà en helt annen màte. Det var veldig bra màten hun forklarte ting pà. Og brukte eksempler. Jeg hàper det nàdde inn til jenta og at hun tenker mer over situasjonen sin. I tiden pà senteret har jeg sett at det er veldig vanskelig à vaere tenàringsmor.

Litt kort om senteret

Sà at jeg tidligere ikke har skrevet sà mye generelt om moedresenteret. Sà her blir det et lite forsoek pà en liten forklaring.
Jentene som kommer til senteret kommer ofte via advokater eller fra andre senter, noen kommer ogsà direkte fordi noen kjenner til senteret.

Ei av jentene pà senteret kom fra et annet stort senter senter for tenàringer. Her var hun i begynnelsen mens hun hadde soennen sin. Det var ogsà flere jenter der som hadde fàtt babyer, men hun sa at hun hadde sett at noen av dem pakket babyen sin i papir og kastet dem i soepla. Sà var de ferdige med det. Hun sa at hun selv hadde lyst til à gjoere det samme, men at hun i dag ikke ville ha gjort det.

Tanken er at jentene som kommer pà sentert skal vaere der rundt et àr. Det er jo selvfoelgelig noen unntak der jentene er lenger og kortere. Alle bor pà senteret. Her deler de rom sammen med andre jenter. Slik laerer de ogsà à forholde seg til andre personer. Rommene blir byttet med jevne mellomrom slik at de laerer à forholde seg til nye personer. Hver morgen har en pà rommet ansvar for à vaske rommet og badet. Dette blir byttet hver uke. Slik laerer jentene à gjoerer rent til de ska bo for seg selv. Hver jente har og sà sine annsvars oppgaver som de skal gjennomfoere i loepet av dagen. Som blant annet vaske fellesareal, lage mat og diverse. De har ogsà undervisning i sying, frisering, many og pedykur. Det kommer en laerer i sying og en annen i frisering. Jentene velger selv en av dem som de vil delta i. Slik kan de laere seg et arbeid de senere kan bruke for à tjene penger til à ta vare pà seg selv og barnet.
Det er ogsà skole om kveldene pà senteret for dem som hoerer til pà de foerstetrinnene av skolen. Mangen av dem henger etter i skolen og mà da begynne der de slapp. De andre som har kommet lenger, og har store nok barn gàr ut à studerer pà kvelden, mens noen andre passer pà barnet deres.
Pà senteret har de ogsà en psykolog som har samtaler med jentene. Mange av jentene som er der har hatt en vanskelig oppvekst, og noen har blitt gravide via overgrep.
Det jobber ogsà en sosialarbeider pà senteret som er med à undersoeker i sakene til jentene. Hun leter ogsà opp familie til jentene og sjekker forholdene i familien. Nàr det begynner à bli snakk om at jenta skal flytte ut, begynner de à lete etter familien hennes som hun kan bo hos. Da sjekker de noye opp at det er bra og stabile forhold i familien. Dersom jenta ikke kan flytte hjem til foreldrene sine leter senteret etter andre familiemedlemmer som de kan bo hos.

En tur til legen

En av vàre oppgaver pà senteret er à foelge jentene og deres barn til legen nàr de skal det. Det er et ganske annet legesystem her i Peru i forhold til Norge.
Kode ordet nàr en skal en tur til legen er koe. Det er mange lange koer hos legen. Det begynner med at jeg eller Stine alt etter hvem som har ansvaret for à vaere med til legen den uka, reiser tidlig med moto ned til legekontoret. I det siste har det vaert rundt klokken halv syv pà morgenen. Legekontoret har ikke àpnet enda, men koene har startet. Vi mà ned for à sikre oss "billetter" som er som en time hos legen. Det er to koer utenfor. En for dem som betaler og for dem som skal til kontroll med barna sine. En annen for dem som har forsikring. Vi skal ofte i den koen til forsikring fordi de fleste har forsikring gjennom sentert.
Forsikringen gàr fra A til E. Der A forsikringen er for barn fra 0 til 5 àr. B er for dem som er 5 til 18 àr. C er for dem som er gravide. De andre to gruppene kjenner jeg ikke sà godt til. De som har forsikring A til C har rett pà
- legetime
- tannlege time, der boring og trekking av tenner dekkes, men bare opp til tre tannlege timer i àret.
- legevakt
- innleggelse pà sykehus
- labratorie proever
- Diverse medisiner
Forsikringen koster 2 kroner i àret. En legetime uten forsikring koster 8 kroner. Sosailarbeideren vurderer om en kan fà forsikring.
De jentene som har vaert over lengre tid pà senteret har forsikring fordi de bor pà senteret.
Men dersom en skal til pediateren mà en uansett betale. Det koster 10 kroner for en time der.

Sà vi velger ut hvilken koe vi skal i, men av og til kan det vaere litt vanskelig for av og til mà vi i begge koene. Som en dag da jeg skulle ha to "billetter" pà forsikring, en legetime som skulle betales og en barnekontroll. Da màtte jeg egentlig vaere i begge koene, og det er umulig. Men det som er litt greit med koesystemet her er at en kan gà i den ene koen og si at en mà stà i begge koene og om en kan fà stà bak den som stàr der. Gàr over i den andre koen, og sà er det bare à smoere seg med tolmodighet. Som regel kommer de ut klokken syv og gir "billetter" i forsikringskoen. Da er det bare à si hva en vil ha og vise forsikringen. Sà dersom en er i den andre koen ogsà mà en inn pà legekonteret og vente videre i neste koe. Da gàr en inn der en ba om à fà stà bak den andre persoenen for da er plassen holdt av. Dette gàr som regel greit, men en kan bli beskyldt for à snike og da mà en hàpe at den andre forsvarer deg med at du faktisk stod der. Sà venter en pà tur i kassen, fàr betalt og hentet ut nye "billetter". Etterpà mà en gà à hente ut journalen til dem en har med til legen. Dette betyr ny koe. Da dette er gjort mà vi signere papirene til forsikringen og sette fingeravtrykk, dette skjer hos en sosialarbeider som har ny koe. Da dette er gjoert skal de som skal til legen inn og veges. Ny koe. Her sies det ogsà hvilket rom en skal til legen i. Sà er det bare à vente til det blir sin tur. Pà billettene en fàr ute i koen stàr det et nummer. Jo lavere nummer jo rakskere fàr du komme inn til legen. Sà det er derfor om à gjoere à komme tidlig à fà lavt nummer.
Dersom en mà ha utstyr hos legen eller tannlegen mà dette kjoepes. Som for eksempel at tannlegen trenger hansker. Da mà en ut à kjoepe dette. Eller at en skal fà sproeyte, da mà en ut à kjoepe nàl.
Inne hos legen fàr en ofte resept pà medisiner. Da mà vi bort til apoteket à henter ut disse. Medisinene er ofte dekket av forsikringen dermed mà en signere pà baksiden av de tidligere forsikringspapirene og gi fineravtrykk. Bak pà resepten mà en fylle ut opplysninger om seg selv, som navn og i vàrt tilfelle passnummer, ( peruianerne har noe som heter DNI som er et idetfikasjonskort med et nummer de signerer dette her) adresse, dato og underskrift.
Dersom de ikke trenger medisiner mà legen skrive ut noe for at forsikringspapirene skal bli underskrevet. Da skriver de ofte ut paracet som en kan ha i tilfelle smerter eller feber.

Sist uke pà senteret

Det e sà mange soete babyer pà senteret for tida. Psykologen var inne en dag for à laere den ene jenta à bade babyen sin. Mens de holdt pà kom vi inn pà at jeg ikke hadde badet en baby foer. Sà en annen dag kom hun ene jenta og lurte pà om jeg ikke ville bade hennes tre màneder gamle datter. Jeg hadde jo veldig lyst selv om jeg syntes det virket litt skummelt, sà jeg svarte ja. Foerst skulle jeg vaske hàret hennes og da hadde jeg henne oppe pà det ene làret mitt. Mens jeg holdt pà à vaske sa moren at babyen tisset. Jeg merket ikke sà mye til og begynne med, og fortsatte à vaske ut sjampoen. Men sà tisset hun en gang til og da merket jeg det veldig godt:) Sà moren hjalp med à holde henne mens vi badet henne ferdig. Det var kjekt à fà vaere med à bade henne. Litt vàtt, men men:)
Vi har ei jente som kom med datteren sin pà to màneder til senteret. Nàr hun kom var datteren veldig underernaert. Mens de har vaert pà senteret har de blitt noeye fulgt opp. Babyen har vaert til kontroll hos pediateren flere ganger, og fàr morsmelkerstatning i tillegg til morsmelk. Her en dag var jeg med dem til tre màneders kontroll. Babyen har jevnt lagt pà seg og er ikke sà undervektig lenger. Det var veldig kjekt à vaere med dem pà kontrollen. De tar ofte inn flere babyer om gangen og da blir det mye venting. Sà mens vi ventet testet jenta babyen sin i alt hun visste den ville bli testet i. Hun oevde med en roed ring som barnet skal foelge med oynene. Det var sà fint à se hvor fint hun kommuniserte med babyen sin.

Tikken

Jeg visste ikke helt hva dette greiene var, men nà har jeg blitt tatt av bloggetikken. Ettersom jeg har forstàtt gàr det ut pà at jeg skla skrive seks rare ting om meg selv og sà skal jeg ta seks nye personer som skal skrive seks rare ting om seg selv.
Hmmmm:)
Okey dà proever vi:
1. Nàr jeg var yngre var jeg utrolig sjenert. Til og med sammen med venninner til tider. Likte ikke helt à si meningene mine hoeyt.
2. Jeg er stor fan av Star wars filmene.
3. Jeg har en droem om à ta motorsykkellappen og kjoepe meg en digg lettmotorsykkel à kruse ned gata med mens en ligger over bensintanken. Det er ingen sjikkelig motorsykkel dersom en ikke ligger over bensintanken:)
4. Har ogsà en droem om à fà meg en racing, streetcar en gang som er skikkelig stailet.
5. Hadde hatt lyst à spilt pà et rugbylag dersom det hadde vaert et sjikkleig rugby lag for jenter:)
6. Jeg er veldig fan av Harry Potter boekene og filmene. Eventyr filmer kan vaere ganske sà kjekke.

Da sender jeg tikken videre til: Kari Helene, Siv, Anne Margrethe

Offentlig transport i Peru

Jeg har proevd en del nye màter med offentlig transport her i Peru. De foerste ukene vi hadde her i Lima var vi alle samlet og gikk pà spràkkurs sammen. Da bodde vi noen i Campoy som var et stykke borte fra skolen. Da tok vi to busser om morgenen. Tilsammen tok turen rundt 1.5 time syns jeg à huske. Da var det store busser nesten som hjemme. Det var i grunnen ikke sà lenge med 1.5 time med buss. Hjemme fàr jeg helt fnatt bare jeg mà sitte tre kvarter pà bussen, sà jeg tror ikke jeg kommer til à tenke at tre kvarter er sà lenge pà buss nàr jeg kommer hjem:)
Nà nàr jeg har begynt à jobbe pà moedresenteret har jeg fàtt preovd litt annen transport igjen. Blant annet smà carroer, som jeg vil tro hjemme har plass til fem personer, mens her rundt 18, 19 med sjofoeren. Men det er ofte enda flere inni, for en kan jo alltid stà. Eller huke seg som jeg mà. Jeg foeler meg utrolig lang til tider i de smà bilene. Hvis jeg skal stà har jeg litt problmer med hvor jeg skal gjoere av hode. Og setene har ikke noe saerlig med benplass sà det blir litt skrà sitting med bena:)
Ellers sà har de ogsà en mellom stor buss der en sitter rundt 20 tror jeg. Her er det litt bedre plass og lettere à stà. For her kan jeg stà oppreist med hode i taket:)
Prisen er en velig positiv ting med disse bussene. De er kjempe billige. Det koster fra en krone til to kroner. Noen er kanskje litt dyrere men ikke mye.
Sà er det utrolig greit for nàr en skal pà bussen henger det en mann i vinduet og roper hvor bussen skal gà og foelger med om noen vil pà. Og nàr en skal av roper en bare "Baja" der en vil av. Sà stopper bussen. Slipper à beregne bussstop og hvor en skal gà av for at det blir naeremest.
I det omràdet vi bor pà senteret er det ogsà motocarro som vi kaller det. De er utrolige praktiske. En rekker ut hànda nàr de kommer forbi, sier hvor en skal og de kjoerer deg dit. Det koster rundt to kroner for meg alene. Dersom vi er tre inni betaler vi tre kroner. Disse bruker vi mye nàr vi skal reise korte strekninger. Slike skulle vi hatt i Norge ogsà!
Motocarro

Carroen er her litt i bakgrunnen med roede og svarte striper.

En mellomstor buss:)

Nye matvaner

Her i Peru har jeg proevd mye nytt og mye rart som f. eks:
Ris med potetstappe og egg, i grunnen veldig godt
Masse forskjellige supper
Melk pà boks med mye sukker i, ganske godt
Egg og ris, veldig godt
Spist mye mye kylling i mange varianter: fritert, grillet, kokt. Peru er i mine oeyne et litt kyllingens land, noe som passer bra for meg som er meget glad i kylling.
Noe slags muslinger og enn annen type sjoemat som jeg ikke vet hva er pà norsk, men overraskende godt.
Fritert bitte smà fisk, ogsà overraskende godt.
Tunfisk, ris og roedloek, et av de beste màltidene pà senteret synes jeg
Tunfisk i en masse som stekes, veldig godt:)
Frukt groet, avhenger av frukten den er laget av om den er god.
Stekt lever, ikke noe saerlig godt, men det sies at det er veldig sundt.
Lunger til kua, ikke noe saerlig heller, men veldig sundt sier de
Suppe med kylling fot ( foten til hoena fra kneet og ned), jeg likte suppa, men gir bort benet.
Marsvin som er vanlig à spise her, overraskende grei smak:)
Stekt banan til middagen, de soete bananene synes jeg var veldig gode. Dette proevde jeg helst nàr vi var i jungel omràder pà besoek og pà infield. Ikke sà vanlig i Lima.
And, som tidligere bodde bak i "hagen" pà senteret, meget seig fordi de var gammel
Hoene som bodde sammen med anda, ogsà sei pga aldring
Stekt kylling over gloer, veldig godt

Lungene vi hadde.

Besoek pà sykehuset

Pà senteret har vi hatt to hoey gravide jenter, og sist uke foedte de begge.
Jentene har for ei stund siden byttet sykehus fordi det sykehuset de brukte foer har hatt et farlig virus som har gjort at mange nyfoedte babyer doede der.
Men pà det nye sykehuset er de mye strengere pà à utfoere keisersnitt. Det har vaert vanlig med de andre jentene at nàr de har vaert under 16 har de tatt keisersnitt. Begge jentene hadde blitt forestilt at de skulle ta keisersnitt. De er begge sansynligvis gravide pà grunn av overgrep. Hun ene som er 15 àr tror de at det er stefaren som er faren til babyen. Og hun som er 13 er det en prest som er faren. Etter som jeg har forstàtt sà er det presten i menigheten hvor hun har gàtt.
Legene ved det nye sykehuset nektet à ta keisersnitt pà dem dersom de ikke fikk en god grunn. Dermed màtte de begge foede naturlig.
Sist uke pà senteret hadde hun pà ene fàtt ei lita datter og hun andre var innlagt for à foede. Sosialarbeideren pà senteret sa da at vi kunne fà dra à besoeke henne.
Stine og jeg dro sammen med ei jente fra senteret ut til sykehuset.
Da vi kom dit fikk vi vite at vi màtte inn en annen inngang som var for besoekende. Da vi kom rundt til inngangen satt det masse folk utenfor som solgte ting som de besoekende kunne ta med seg til passientene. De var veldig ivrige etter à selge og ropte og viste frem pà ting. Plutselig kom det ei anna dame som ogsà solgte sine ting mot oss. Hun ropte gringas som er et ord for oss lyse her nede. Sà holdt hun meg nesten fast og dro meg mot ei soester eller venninnne og sa hun màtte snakke med meg. Jeg ble litt fortumlet og gikk videre mot inngangen. Ved inngangen stod det sikkerhetsvakter og ventet. De sà gjennom veska mi og posene som vi hadde med til jentene. Etterpà fikk vi et blank stempel som senere ble lest av i blàtt lys nàr vi gikk. Veldig bra sikkerhet.
Nàr vi kom opp fikk vi se den soete litt dattera til den ene jenta. Hun var bare sà liten og veide knapt ingenting. Det mà vaere sà rart nàr de er sà unge og plutselig ha en baby. Den store magen som de har hatt over lengre tid har blitt skiftet ut med en baby.
Hun andre jenta hadde allerede begynt à fà smerter til foedselen nàr vi kom. Hun hadde stakkar utrolig vondt, men màtte vente til foedselen var mer i gang foer hun skulle opp à foede. Begge foreldrene var hos henne. De har vaert der for henne hele tiden og gitt god stoette. Hun skal mest sannsynlig hjem og bos hos familien etterpà.

Litt nytt:)

Nà i det siste har det vaert 17 jenter pà senteret.
Det kom tre gravide jenter og ei jente med sin soenn pà to màneder.
Hun som kom med soennen sin, var pà sentert mens hun var gravid ogsà. Det var foer vi kom. Men hun var der foerst bare noen dager. Mens de var hos legen stakk hun av. Hun hadde kommet igjen noen andre ganger, men da var det ikke plass. Hun kom til senteret en kveld for ei stund siden. Hun hadde frem til da bodd hos tanten og onkelen sin. Hun fortalte at mens hun hadde vaert pà jobb hadde barnet hennes falt ut av barnevognen, men hun viste ikke hvor langt han hadde falt. Hun sa ogsà at soeskenbarnet hennes hadde slàtt ham. Hun var redd han kom til à bli skadet dersom de ble.
Det hadde ikke fungert sà bra nàr hun hadde bodd hos onkelen fortalte hun. Ikke lenge etter at hun hjadde fàtt babyen, hadde onkelen sagt at dersom hun skulle bo hos dem màtte hun jobbe. Han hadde skaffet henne en jobb pà en kinaresturante der hun om jobbet fra rundt ti om morgenen til ti om kvelden. Hun fikk nesten aldri se soennen sin. Faren til soenne hadde stilt opp og betalt 70 sol (140kr) i màneden. 50 sol (100kr) skulle gà til melk og resten skulle jenta fà. Det er mye penger med 70 sol i màneden. Faren er bare rundt 20 og hun selv er 16. Men han hadde betalt alt til tanten og onkelen. De hadde sagt til jenta at hun màtte selv betale for melk og bleier. Resten hadde de handlet i butikken for til familien. Hun hadde spurt onkelen om hvorfor han handlet for pengene, og da hadde han svart at han màtte jo kjoepe mat til henne. Men hun var jo pà jobb hele dagen og spiste der.
Den kvelden hun kom til senteret ble vi enige om à ta med babyen ned til legenvakten/akutten for à se at han ikke hadde skader. Jeg ble med dem ned, og det hadde heldigvis gàtt bra med babyen. Ingen skader. Vi màtte ogsà innom politistasjonen for à hoerre om hun kunne vaere pà senteret siden de ikke hadde ansvaret for henne. Det hadde onkelen. Han pà politostasjonen sa at hun kunne vaere der en natt, for han màtte ta det opp med onkelen fordi han hadde ansvaret for henne. Han ville helst snakke med onkelen samme kveld men han var pà jobb. Senere pà natta hadde onkelen kommet pà sentert og villet ha jenta med seg, men nattevakten sa at hun slapp henne ikke ut.
Jenta var pà senteret noen uker. Men nà nylig kom moren og hentet henne. De andre jentene sa at hun grudde seg for à bo hos moren. Jeg hàper at det ordner seg for dem.

En dag fikk jeg ogsà vaere med pà min foerste ultralyd. Det var utrolig stilig. Jeg var med hun som var fire màneder pà vei. Sà utrolig stilig at en kan se en baby inne i magen pà en skjerm, og se babyen sà godt. Tenk at nàr den bare er fire màneder er det en liten liten baby. Den var sà soet der den là à suget pà fingeren sin:)

Besoek og bursdag

I begynnelsen pà mars fikk jeg besoek hjemme fra av min mor, mormor og morfar. Veldig kjekt med besoek. Pà bursdagen dro vi ut til senteret for à feire dagen sammen med jentene pà senteret. Det var kjempe kjekt. Jentene hadde laget kjempe god mat med frityrstekt kylling og russisksalat. Et av de beste màltidene vi har spist pà senteret. Det var veldig kjekt à vise de hjemme hva jeg driver med, og presentere dem for jentene. En utrolig kjekk bursdag med god mat og masse kake:)