Et annet hus

Vi har ei venninne som jobber i barnehagen til senteret. Vi snakket med henne tidligere om à komme pà besoek til henne, men det har ikke passet for oss. Sà en dag spurte hun om vi ville vaere med henne hjem pà kveldsmat. Vi svarte at det hadde vi veldig lyst til. Hun hadde sagt til Stine at huset hennes ikke var som senteret. Men vi skjoente ikke helt, fordi ingen hus er som senteret tenkte jeg. Senteret er jo veldig stort. Men sà begynte jeg à tenke litt over at kanskje hun bodde i "fjellet". Av de som bor her kalles det bare terrasene. Her bor de som ikke har sà god ràd. Husene er laget av store treplater. Det er innlagt stroem, men ikke vann. Da kom jeg pà at jeg alltid bare hadde tenkt at hun bodde i et vanlig murhus, som er vanlig à bygge husene av dersom en har greit med pemger.
Vi ble med henne hjem etter jobb, og begynte à gà opp i fjellet. Vi gikk langt opp foer vi kom til huset hennes. Hun bor her oppe med sin soenn pà tre àr og sin mann. Hun selv er nettopp blitt 20. Da vi kom opp en god del bratte skranter og trapper var vi kommet til huset deres. Det var et lite hus, med to rom. Et rom me soverom til dem alle, tv og en liten kjoekken krok. Det andre rommet hadde spisebord og en reol. Hun viste stolt frem huset og sa hun synstes det var sà koselig at vi ville komme pà besoek til henne. Hun laget Kylling med en groenn ris. Veldig godt, en av de beste peruianske rettene etter min smak;)
Senere kom mannen hennes hjem og vi fikk for foerste gang moete ham. Han var utrolig koselig.
Foer vi skulle gà takket hun nok en gang for at vi ville komme pà besoek til henne. Dette var huset hennes og slik var det de bodde. Mannen sa at de arbeidet og hàpet pà à fà ràd til noe bedre senere, hvis ikke ble de boende der. Han sa at noen har det slik i Peru at de jobber og jobber og slik er livet. De kommer ikke alltid bort fra der de bor selv om de jobber mye. De fàr okke alltid ràd til noe bedre.
Nàr vi gikk opp langs i fjellet var det veldig spesielt à se husene og se hvor mange som bor slik. Det mà vaere veldig trangt med to rom for store familier som har store unger. Og meget tungvint uten innlagt vann. Men de har ikke ràd til noe annet, og dette er hjemmet deres.
Hjemme i Norge har de aller fleste gode hus og bo i. Her i Peru bor veldig mange slik som dette. Nàr en ser langs fjellsider ser en mange av disse husene.
Sjefen vàr pà senteret sa at mange av jentene pà senteret kommer ogsà fra slike hus. Det er sà spesielt à tenke pà hvordan de bor, og at det er sà mange som bor slik.

Et av husene i terassene.

utsikt over Jose Galvez hvor vi jobber og senteret ligger.